Byens brannvarsler

I museums-gården, innerst bak en stolpe, henger en gammel brannvarsler. Ser du opp på toppen av stolpen, ser du opp på byens brannvarslings-historie. Øverst henger en klokke som varslet brann i sentrum i gammel tid, før kobbernett ble trukket over byen. Når du vender blikket mot veggen ser du brannvarsleren som overtok brannvarslings-systemet en eller annen gang i moderne tid, og var virksomt frem til slutten av forrige århundre.

Snekkergruppen på museet ble spurt om å gi brannvarsleren en oppfriskning. Rødfargen er den brannvesenet har brukt i alle år, brannrød. I arbeidet med å pusse den opp ble Vidar Sørbotten. etter at den var åpnet og innholdet kom for en dag, nysgjerrig på hvordan den virket. Jo, det opplagte står på utsiden. Knus glasset og trekk håndtaket ned. Vent til brannvesenet kommer. Men hvordan fikk de beskjed hvor det brant?

Ringeklokken i varslerens buk

Som dere ser av bildet er der en klokke inni, lik de som finnes på alle skoler. Men gikk lyden så langt at brannfolka hørte at den ringte? Neppe, det måtte være noe mer. To ledninger, en rød og en svart, så ut til å lede ut av brannvarsleren, men hvor gikk de hen?

Vidar er ikke den som gir seg med det første. To av de som har jobbet i brannvesenet ble invitert ned i snekkergruppen. De visste litt forskjellig og at ledningene var koblet til telefonnettet. Men gikk signalet til brannstasjonen eller til hjem til brannmesteren? Hvordan kunne de vite hvilken brannvarsler som var aktivert? Og hvordan ble brann varslet før telefonens tid? Spørsmålene var mange og flere er enda ikke besvart. Vidar fulgte sporet og kom til et tilsvarende system i Tvedestrand. Han har også oppsporet tavla fra Lillesand som finnes på Brannstasjonen. Og han gir seg ikke. Men det vil han fortelle selv.

Inntil videre får byens innbyggere nøye seg med en tur til museets bakgård og nyte synet av brannvarsleren som er klar for mange nye år i vær og vind. Men knus ikke glasset.