Utallige seilskuter ble bygget i Lillesand på 1800 tallet. Om de ble utstyrt med gallionsfigurer vites ikke. Men når fortiden skulle minnes valgte Vestre Moland og Lillesand historielag å bruke støping av gallionsfigurer i tinn som barneaktivitet.

Hermes
På plenen ved det store treet på Verven, sto historielagets styre med alle sine publikasjon. Der ble også gallionsfigurene til. Gamle og unge strømmet inn på området, og etter hvert ble foreldre med barn oppmerksom på muligheten til å lage sin egen gallionsfigur. Seilskutene fra Lillesand dro verden rundt. De første til å støpe figurer underbygget dette fakta, det var tre brødre fra Frankrike. Med far fra Lillesand var de godt forankret i byen med sin stolte seilskutefortid. For å smelte tinnet, måtte de trø blåsebelgen som glødet kullet under smelte-øsen. Valget sto mellom to figurer, Afrodite og Hermes. Alle tre valgte den siste. Etter litt bearbeiding med fil var figurene klar til spraying, noe de tre straks ga navnet tagging. Valget sto mellom blått, grønt og rødt. Detaljene ble malt med gull og bronse, spyd ble montert på skipsbaugen og så sto navnevalg for tur.

Tre norsk-franske brødre med sine minner fra dagen
Det er overraskende hvor mange seilskip som ble bygget i Lillesand, og like overraskende er mange av navnene skutene fikk. Sidney valgte Albatross81851). Casey valgte Moland (1875) og Dani valgte Bonanza(1882). De tre lot figurene henge til tørk og gikk til de andre aktivitetstilbudene som var på området denne solfylte lørdag i august.

Pappa hjelper Linnèa med monteringen
Neste til å trå blåsebelgen og smelte tinn, var Linnéa som valgte Afrodite. Når hun kom til navnevalg, ble det Guldregn (1895). Jon Gustav fra historielaget hadde samlet opplysninger om skutene. Linnéa fikk høre om den virkelige Guldregns opprinnelse og skjebne. Pappa hjelper til med montering av spydet på baugen.

Ingvild med Helios

Wilma gir Afrodite gullhår
To jenter, Ingvild og Wilma, var de neste til å støpe figurer. Begge valgte Afrodite. Når det kom til navnevalg, ble det Helios(1851), skipet som nettopp hadde en stor omtale i Lillesandposten, og Albatross (1851).
Gallionsfiguren til skipsbaugen ble malt med stor flid og forsiktighet av Ingvild. Wilma malte detaljene med intensitet og fikk Afrodites hår til å skinne i gull.

Emil med en ekte suvenir
Sist ut var Emil som hadde tatt turen til Lillesand fra Kristiansand. Han øyne falt på Hermes, og skutenavnet ble Souvenir. Jon Gustav kunne fortelle at skuta Souvenir ble bygget i 1875 og at navnet er fransk og betyr minne.

Martin med gallionsfiguren
Da tinnstøperen tenkte å pakke sammen viste en ung mann stor interesse for historielagets tilbud på bordene og ville også prøve seg i i tinnstøpekunsten. Den ung mannens navn var Martin. Han hadde selv seilbåt liggende i Lillesand og ville ha gallionsfiguren hengende i den. Valget av figur var enkelt: Hermes. Verre var det med navnevalg. Marin bladde gjennom tre sider med navn og festet seg ved de mer spesielle; «Enigheten», «Garibaldi», «Hazard», «Kallisto», «Resolutionen», «Sylphide» og «Vingolf». Men han havnet til slutt på det mer humoristiske navnet «Folkefesten», en skute som ble bygget og sjøsatt i 1874.
Vervendagen 2021 ble en folkefest for de som kom. Det var kjekt å oppleve de stolte skaperne av gallionsfigurer som måtte holde figuren vannrett i den halvtimen det tok før limet tørket.
TINN
Tinn er et metall som smelter på 232 grader. Tinn har vært kjent og brukt i tusener av år. Cæsar beretter om tinnforekomster i Britania, og i sin Naturhistorie forteller den romerske historikker Plinius d.e. Om jernkar og kobberkar med tynt belegg av tinn. Kobber er giftig og tinn ga beskyttelse mot forgiftning.
TINNSTØPING.
Å støpe i tinn var utbredt den gang seilskutene ble til. Alle kjenner H.C.Andersens eventyr om Tinnsoldaten som ble forkastet da han bare fikk et ben. I et annet eventyr, Fyrtøyet, er det en trollkjerring med øyne som tinntallerkener. Tinn ble bruk til både leketøy og til redskaper. Om bord på seilskutene spiste alle på tinntallerkener, de knuste jo ikke når store bølger slengte ting om kring.
Når man skal støpe i tinn må man først ha en originalfigur. Pål begynte med plastilina og formet en figur etter å ha sett på bilder av norske gallionsfigurer. Plastilina er litt for løst så neste utgave ble laget i Cernit som stivner i stekeovn på 130 grader. Etter det ble figuren spikket i tre.
Figuren ble lagt halvveis ned i gips. Deretter ble et lokk laget over og når gipsen var stivnet ble formen delt og figuren inni fjernet. Ved å helle flytende tinn inn i formen og la det stivne i noen minutter, fremstår en kopi av originalen. Klar til bearbeiding med fil og maling.