I dag kjenner vi skolen i sentrum som Brentemoen skole. Dette navnet fikk skolen i 1962. Bygningen ble delvis tatt i bruk i 1878, den gangen brukt som middelskole. Fra høsten 1911 byttet folkeskolen og middelskolen lokaler, og skolen ble Lillesand folkeskole. Mange kan fortelle historier fra den gangen de gikk på skolen. Dette er en historie fra den gang Brentemoen skole var middelskole.

Foto: Pål Osjord

Fra mine fjerne middelskoledager- av Olaf Yderstad (1877-1962)

«Nye, flotte middelskolebygninger ble reist i kystbyene i 60-70 årene i de florisante seilskutetidene, mens almueskolene måtte nøye seg med de gamle rønner. Bygningen for Lillesand Middelskole ble ferdig 1879, en meget rommelig bygning i tidstypisk stil og med vakker beliggenhet på Brentemoen. I Grimstad (Den Dahlske skole), Tvedestrand, Risør, Kragerø m.fl. ser vi også store middelskolebygninger fra disse år. Jeg tok eksamen ved Middelskolen på Brentemoen i 1894.

Illustrasjon av Pål Osjord

«Middelskoleklokka» – det store uret på bygningens sørvestvegg ble flittig brukt av bygdefolket i gamle dager før telefon og radio var til. I krysset Vestre- og Østregate – «Strygebolten» så vi fra klasseværelset bøndene stoppe opp, tok sitt lommeur opp av lomma og stilte det på rett tid. «Middelskoleklokka» gikk alltid rett, for det var «Salve urmager som stelte me`ho» – og han stolte bygdefolket på. Salve Abrahamsen hadde sitt verksted i Øvregada ved inngangen til Brentemosmauet. Vi som holdt til i klasserommet med skoleuret hadde den herlige oppgave å springe ned i gangen og ringe ut til friminuttene for alle klasser. Kraftkaren, Isak (Tellefsen), i klassen brukte kolven (red.anm. den løsthengende delen i en støpt klokke) med slik kraft at bjella fikk en knekk engang. Ved utringningen lettet det i mange sind – ikke bare hos elevene, men også mangen lærer kunne i all stillhet synge strofen: «Klokkens lyd er min fryd». Det motsatte var nok tilfelle da samme elev også ble kommandert til å ringe inn? Ja, slik er vel følelsene den dag i dag hos skolefolkene, når den elektriske strøm automatisk ringer ut og inn? Den velsignede fritid – men allikevel er det alltid arbeidet som gjør fritiden så velsignet.»

«Klokka i dag»
Klokka har som vi kan se når vi går fordi Brentemoen skole, fortsatt sin plass i «klokkerommet». Den har imidlertid ikke vært satt i gang på mange år. Det er derfor uvisst om den fortsatt er i orden og kan trekkes i gang. Skolen opplyser at de tidligere har hatt en tanke om at den kunne trenge litt kjærlighet (service). Med de stramme budsjettene har det ikke vært mulig.

Hvem var Olaf Yderstad?
Olaf Yderstad ble født på gården Yderstad i Vestre Moland. Han tok matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i 1902. I 1903 ble han ansatt som adjunkt ved Kristiansund Offentlig Høgre Almenskole. Han ble gift I Kristiansund og var bosatt der resten av sitt liv. Ved siden av sine plikter ved skolen, ble han, i 1907, deltidsansatt ved Kristiansunds museum som leder for den kulturhistoriske avdelingen. I 1913 fikk han også ansvar for den naturhistoriske avdelingen. Olaf Yderstad var senere lektor, rektor og museumsbestyrer.
Olaf Yderstad var flittig innsamler, fotograf og informant om Kristiansunds historie. Han besøkte hver bygd og hver grend på Nordmøre, for å lytte, lære – men også fortelle og formidle kulturhistorie. Hans loggbøker er på mer enn 4000 sider og fortsatt i daglig bruk ved Nordmøre museum, tidligere Kristiansund museum. Han arbeidet utrettelig for museet i over 50 år fram til sin død i 1962. Han fikk Videnskapsselskapets medalje og Kongens fortjenstmedalje i gull.
I 1908 startet han sammen med flere, Det kulturhistoriske lag for Nordmøre og Kristiansund. Foreningen ble nedlagt i 1912, men er forløperen til Nordmøre Historielag som ble stiftet i 1920. Yderstad ble i 1923 formann.

Agderbilder/Lillesand by- og sjøfartsmuseum.

 

Brentemoen skole er bygget i sveitserstil, av Carl Thorkelsen (1845-1938). Han bygget ca 50 hus i og omkring Lillesand bla. Lillesand bedehus i 1870 og flere hus i Øvregate. Brentemoen skole var hans første selvstendige byggeoppdrag.

 

 

 

Urmaker og snekker Salve Abrahamsen (1842-1925) var fra Konsmo og hadde ry på seg som en dyktig og samvittighetsfull fagmann. Han startet verksted i huset inn til Brentemosmauet i 1891 etter å ha drevet noen år på andre siden av gaten. Han laget urkasser og verk. Det ble også turer rundt på bygdene for å sette i stand klokker som var vanskelig å transportere på humpete veier.

 

Kilder: Jon Gustav Johansen , Alvhild Gulbrandson; artikkel om Olaf Yderstad i Lillesandsposten 31.05.2018,  Rektor Roar Johansen, Brentemoen skole, Lillesands historie av Kjell Rosenberg