Tomta 1950-tallet.

17.mai kan vi i år, etter to ‘unntaksår’, feire slik vi er vant til, med norske flagg, barnetog, borgertog, hornmusikk, leker og opptredener. Vi har alle hørt om Henrik Wergeland, født i Kristiansand, som ved sine taler og dikt gjorde 17.mai til en virkelig nasjonaldag. Senere fikk vi en ivrig forkjemper i Bjørnstjerne Bjørnson – på hans initiativ kom det første barnetoget i stand i 1870.

Hvordan ble dagen markert i Lillesand for 147 år siden – i 1875?

A.J. Brandius, 1855-1946, fra Kristiansand, kom til Lillesand som lærer ved folkeskolen i Tingsalen i begynnelsen av april 1875. Han kjente til 17.mai-feiring fra Kristiansand, men i Lillesand var det ingen feiring. Brandius skrev en artikkelserie i Lillesandsposten i 1926 om sin første tid i Lillesand, bl.a. om sin første 17. mai:

«17. mai 1875 var i Lillesand en kjedelig dag. Ikke et menneske synes å eie noensomhelst erindring om det store som skjedde da vi fikk denne herre «frihetstvangen», som hu sa, hu kona i Risør, da hun skulle forklare dagens betydning for en kone i nabolaget. Ikke så meget som en røst hevet seg til en skål for mitt «fe——-dreland».
Uff! Tenkte jeg – her kan du ikke bli, og så samlet jeg barna fra samtlige skoleklasser sammen og tok dem med en utflukt til Heldal.
Min danske venn, Knudsen, fulgte med, og hans sønn Marius bar flagget i spissen for barnetoget. Jeg var så glad for at Knudsen ble med. Synes ennå jeg ser ham i blå vårfrakk, med flosshatt, spaserstokk og cigar.
Vi leiret oss i en grønn bakke litt østenfor Henrik Heldals hus. Der var vi inne for å be om vann. Men de stengte døren igjen for oss og vi fikk intet. Til takk derfor fikk de noen dager etter en anerkjennende omtale i «Lillesandsposten».
Henrik Heldal selv ble sint på kvinnfolka som hadde stengt igjen døra for oss, så den underfundigheten skal dog han være fri for.
Hver av oss hadde sin lille matpakke med, og tross den omtalte vannmangel kom vi i forholdsvis godt humør alle sammen.
Jeg synes ennå jeg ser Christian Knudsen da jeg opp fra toppen av en stor sten oppe i bakken holdt tale for dagen. Etter gammel sedvane måtte der jo aldri i en syttendemai-tale savnes noen vakre ord adressert til danskene med takk for anerkjennelse for det landsens styr og stell som vi hadde vært velsignet med i den 400 årige foreningstid, og jeg skal si at jeg smørte på. Jeg synes ennå at jeg ser Knudsen, da han støttet på sin stokk og smattende på sin cigar, sto nede i bakken og rolig påhørte det ungdommelige sludder fra min side. Jeg skammer meg ennå over at jeg kunne stå og vrøvle slikt like overfor den gamle hedersmann. Ellers kunne jeg ikke merke at det hadde «tatt noe» på Knudsen «dette herre», og jeg fant ikke spor av noen som helst misstemning i hans vesen overfor meg siden.
Da vi hadde gjort oss ferdige på Heldal, marsjerte vi i sluttede rekker tilbake til byen, idet vi tok veien over Bjørkestøl og Prestholt.
Vi gjorde holdt utenfor klokkergården og jeg bad barna synge en trestemmig sang der. Wellesen kom ut og takket for sangen med noen vakre ord, idet han heller ikke unnlot å komme inn på frihetsdagens politiske og kulturelle betydning.
Etter besøket hos Wellesen begav vi oss tilbake til byen, da vi marsjerte inn i skolegården, møttes vi av store og små som med smilende ansikter bød oss velkommen fra turen.»

Lillesand Hornmusikk 17.mai 1915 – dirigent Johan Malmros.

Med fjorårets 17. mai feiring i minne, tok Brandius i 1876 kontakt med lærer Malmros som var instruktør for en hornsekstett. Musikk var ordnet for 17. mai. Av Thomas Christensen på Lundemoen fikk han lov til å benytte hans have som festplass. Skolebarna hjalp han med å pynte med grønt og kranser, flagg og signaler.
Hvordan feiringen ble denne dagen, kan det leses om i Årsskrift nr. 6 for Vestre Moland og Lillesand Historielag, som også denne artikkel er hentet fra.

 

 

Bildene: se Agderbilder – Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Fremhevet bilde- 17.mai på Brentemoen mellom 1905-1910
Lillesand Hornmusikk- Ble stiftet i 1876 med seks deltakere og Johan Malmros som dirigent. I 1889 ble det flere deltakere og 17. mai 1890 opptrådte de med flere marsjer og nasjonalsanger til stor begeistring.