Historielaget har fått anledning til å gjennomsøke loftet på Brentemoen skole for å se etter materiell av historisk interesse og verdi. En skatt som ved en inkurie var blitt plassert på loftet, var skutebilde HAABET malt av Trygve Lindeberg, fra Lillesand. Mer om han senere. Hvorfor malte han HAABET?
HAABET ble bygget i Ny Hellesund 1800 som en av de første skutene på 1800-tallet. Den var på 47 bruttotonn, bygget som jakt, men senere bygget om til galeas.
Theis Lundegaard, 1774-1856, fra Lyngdal var den første skipsreder til HAABET. Han var både skipsreder, gårdbruker og politiker og ble en meget velstående herre. Han drev innen handel og fòr med jekter langs kysten mellom Bergen og Christiania med egne båter.
Han var en av tre representanter fra Lister og Mandal Amt som deltok på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Til Christiania seilte de med HAABET. På riksforsamsamlingen var Lundegaard den første bonden som grep ordet i en debatt, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige.
Haabet – til høyre – laster plank og tremasse Kaldvell sagbruk, september 1923
HAABET ble betegnet som en skarpseiler. Den skal i et tilfelle ha unnagjort turen Kristiansand-Stavanger på kun et døgn og da hadde hun med et lass med ved. Fra Moss til Åkerøya skal HAABET ha brukt 15 timer. HAABET skal i mange år ha seilt på Skottland med trelast og kull i retur. Det er opplysninger om at HAABET i 1919 seilte med 60 mål eikeved til røkeriene ved Stavanger, og at den i 1921 lastet 60 mål ved i Kalvelfjorden for Stavanger.
I oktober 1892 etter at HAABET hadde ankret opp utenfor Homborsund, oppsto det en forrykende østlig storm. Fartøyet svingte seg rundt og ble liggende med bredsiden mot land. Mannskapet gikk i båtene og ble reddet. HAABET ble også reddet etter flere dager med lossing av lasten og begge mastene kappet av for å lette skipet. HAABET ble slept inn til Grimstad og «dumpet» i Saulebukta». Verftseier Jørgen Bang i Grimstad kjøpte skipet fordi det var godt tømmer i den. Han forlenget skroget, bygget den om og satte henne i sjødyktig stand.
Eierne etter Theis Lundegaard er det litt knapt med opplysninger. Oversikten nedenfor viser noen redere av og skipsførere på HAABET;
1885 Søren Corneliussen, Kokkenes (1852-1934), reder, ingen opplysninger om han også var skipsfører på denne skuten, se også nedenfor
1894 Thv. S. Tønnesen, Lillesand, skipsfører
1898 Christen Emil Andersen (1866-1957) fra Ågerøya, skipsfører og reder sammen med Ole Sivertsen
1899 Christian Pedersen skipsfører
1899-1901 Ole Sivertsen fra Ågerøya, reder og skipsfører
Hans Theodor Christiansen (1890-1979) fra Brekkestø skal også ha vært skipsreder og skipsfører, men tidspunktet er ukjent.
1917 er det Ludvig Lorentzen (1878-1968) fra Ågerøya som blir eier og skipsfører. Han var eier av skuten i mange år.
I 1930 kjøper igjen Søren Corneliussen, Lillesand, HAABET, og skuten blir fortøyd ved Kokkenes-brygga. Søren Corneliussen er nå blitt nesten 80 år. Han hadde et ønske om å segle med HAABET og foretok en del reparasjoner. Men det viste seg at skuten var råtten og trakk vann.
Søren Corneliussen gir opp skuten i 1930-årene. HAABET blir solgt til Kvivigbrødrene i Bergstø. HAABET blir tauet fra Kokkenes til Bergstø og den legger ut på sin siste reise.
Trygve Lindeberg skriver i et notat som er festet bak på maleriet:
«Året er 1934. Vi var noen gutter i 6-7-klasse og hørte at HAABET som lå hos Søren Corneliussen på Kokkenes, var solgt til Kvivikene i Bergstø og skulle bli brygge. Det høres spennende ut for Norges eldste skute som hadde fraktet en stortingsmann til Eidsvoll. Og riktig. Seil og presenninger ble båret i land på Kokkenes. En dag så vi en motorsjekte komme og la seg på styrbord side av HAABET, godt festet for og akter. Det var en stille dag og pent vær. Så løp vi 5-6 gutter ut på Kokkenes-brygga – bukka til en alvorlig Corneliussen, spurte om han ikke trengte hjelp. Det ble først nei – men så ja- og vi skulle både kaste loss og få den riktig fortøyet i bukten nedenfor huset deres i Bergstø. «Taubåten» hadde visst 3 hk, og en mann sto ved rattet om bord i HAABET. Det ble ropt kommando rop som ble gjentatt av mottager – «Hardt Styrbord- steady så». Sterke følelser om å dra til sjøs efter skolen vokste i oss. Norske skip «seilte» rundt på alle hav, vi ville være med, og det ble en lang reise for mange av oss!»
Rikman Kvivig
I 1946 står Rikman Kvivig (1897-1973) oppført som eier av HAABET. Hvor lenge den lå i Bergstø vet vi ikke med sikkerhet. Men det ble til slutt boret huller i bunnen på skuta, og den sank. Det skal også blitt tatt i bruk en kasse dynamitt som Kvivigene hadde fått av en tysk skytebas under krigen. Skuta ble til slutt fylt med stein og brukt som bryggefundament til Kvivigs brygge. Kvivigene drev i en årrekke med utleie av båtplasser og båter.
Dette ble slutten på et langt liv for en ærverdige gammel dame!
Trygve Lindeberg (1921-2014) ble født på Rosenberg i Lillesand. Etter middelskolen, høsten 1937, dro han til sjøs som dekksgutt. Han hadde mønstret for to år som var vanlig på den tiden. Sommeren 1939 var skuta i Japan. Der ble han syk, og tuberkulose ble fastslått. Av redsel for smitte ble han innlagt, og skuta forlot ham. Helt alene ble han lagt inn på et japansk hospital. Da krigen kom til Norge i 1940 var han i Japan. Han fikk noen turbulente år i Japan inntil han forlot landet i 1942. Mer informasjon kan leses på nettstedet Sjøhistorie.no. Etter krigen slo han seg ned i Oslo og drev et reklamebyrå.
Ved siden av arbeidet i reklamebyrået utviklet han sitt malertalent og ble mer og mer kjent. Han spesialitet ble sjø og skutebilder. Han illustrerte bøkene skrevet av Per Gustav Lindeberg; SELMER fra ÅGERØYA – Bestefar forteller – og HISTORIER rundt SELMERS KAFFEBORD – Sjøfolk forteller.
Han hadde flere utstillinger bla. på Sjøfartsmuseet på Bygdøy i 1998. I 2002 hadde han under Lillesandsdagene, utstilling i Lillesand rådhus. Han uttalte til Fædrelandsvennen bl. «Jeg har alltid visst at lillesandere har følelser for skuter i hardt vær. En sterk tilknytning til sjøen er åpenbar. Ikke rart, forresten, når mange enten har en far, bestefar, oldefar eller tippoldefar som har seilt som los, styrmann eller reder.»
Lillesand kommune mottok ca 2010 50 akvareller og skutebilder fra Trygve Lindeberg.
Betingelsene for gaven var at bildene skulle plasseres på forskjellige kommunale steder – skoler, sykehjem, rådhuset. Et av disse er HAABET som historielaget kom over på Brentemoen skole og ble utgangspunktet for denne artikkelen.
Lillesand by- og sjøfartsmuseum ble i 2021 kontaktet av et galleri i Oslo. Galleriet hadde 15 akvareller av seilskip av Trygve Lindeberg liggende. Disse var klare for en utstilling da han døde i 2014. Lindebergs barn har gitt denne samlingen til museet.
Kilder: Norsk Forlishistoriske Forening, Lillesand by- og sjøfartsmuseum Bilder: Agderbilder – Lillesand by- og sjøfartsmuseum, Pål Osjord
