Anders Grimenes
Vestre Moland og Lillesand Historielag arrangerte Kristi Himmelfartsdag, 26.
mai, tur fra Grimenes til Stien som ligger ved den sjuende og siste etappen av Barnevandringstien. På Stien som i dag eies av Anders Grimenes og Elisabeth Ording, fikk vel 100 stk. høre Anders Grimenes som fortalte om «livet på Stien» og Stig Einar Rislå om Barnevandrerne. «Velkommen til Stien» – sang ved Elisabeth Ording innledet Anders Grimenes sin inspirerende og levende historiefortelling.
Fra langt tilbake har det gått ferdselsveg forbi «Stien». Det var datidens «europaveg» som Anders uttrykte det. Det var flere husmannsplasser/små gårder i området – Anders-Stien, Nils-Stien, Ånons-Stien. De har hatt gjennom tiden ulike oppgaver med å holde vegen farbar. På et tidspunkt skulle den være 4 fot bred slik at de ridende kunne komme frem. Kong Frederik 4, konge av Danmark-Norge 1699-1730, skal på sin signingsferd i Norge ha benyttet denne vegen og således ridd forbi «Stien».
Anders Grimenes fortalte bla om den siste familien som bodde på «Stien». Det var Kathrine Heldås gift med Andreas Gassesen Heldås og deres sønn Gustav. Huset brant ned i 1917 da Andreas som var tømmermann, var borte i arbeid med husbygging. Kathrine og Gustav fikk så vidt reddet seg ut. Andreas bygget om den østre delen av uthuset til ny bolig. Kathrine fortsatte å bo på Stien etter at hun ble enke i ca 1922, sammen med Gustav. Hun hadde et par kuer, noen sauer ellers poteter og grønnsaker. Det var tungt å drive jorda, og de hadde verken vei, innlagt vann eller strøm. Alt måtte bæres på ryggen eller dras på kjelke. På vårparten kunne det ble tomt i løa. Da dro Kathrine til Grimenes for å kjøpe høy. Dette bar hun hjem på ryggen. For ikke å kaste bort tiden gikk hun gjerne og strikket.
Gustav giftet seg med Agnes Gloppe f. Sørensen fra Teinemyr, i 1943 og bosatte seg på «Stien». De bodde sammen med Gustavs mor og fikk datteren, Anne Kathrine. Anne Kathrine som også var til stede, fortalte om hvordan det var å vokse opp på «Stien» frem til hun flyttet 15 år gammel. Det var mange utfordringer med kalde vintre og vann skulle hentes, skolegang på Grimenes, men mange gode minner bla gebursdagsfeiringer på «Stien».
Alvhild Gulbrandson
«Portrettet»
Alvhild Gulbrandson kunne fortelle at hennes bestefar, oberst Reinald Fritjof Valdemar Gulbrandson var en ivrig jeger og ofte med børsa bla på «Stien». En gutt som gjette rundt om «Stien» møtte han rett som det var. En dag, på slutten av 1800-tallet, meislet han inn «portrettet» av Gulbrandson i et flatt fjell på tunet på Stien. Dette er synlig den dag i dag og mange tok turen bortom og fikk se «portrettet».
Elisabeth Ording
Stig Einar Rislå
Elisabeth Ording fremførte sangen «Barnevandringen» som ble innledningen til orienteringen av Stig Einar Rislå.
Barnevandrerstien er en 136 km-vandresti inndelt i flere etapper – fra Kvinesdal i vest til Landvik i øst. Barnevandringen oppstod på 1800-tallet hvor mennesker levde i generell fattigdom, mange i stor nød. Årsakene var uvanlig sterk befolkningsøkning i området, og gårder som stadig ble mindre. Flere familier i indre bygder vest på Agder måtte sende de eldste barna til Austlandet, Kristiansands området og lenger østover, for å arbeide. De vandret gjerne 15 og 20 mil, ofte flere i følge. Det kom flere barn også til våre områder – bla Birkeland, Herefoss, Reddal. Her var gårdene større og menneskene mer velstående. Det var barn ned til 7 års alderen. De arbeide med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting. De dro hjemmefra 15. april og kom ikke hjem igjen før 15. november. Da startet skoleåret.
Det var imidlertid ikke bare de aller fattigste som ble sendt ut på vandring for å arbeide. For enkelte som var bedre stilt, var det også en slags dannelsesreise. Det er også hyggelige historier om folk som slo seg ned i distriktene og jobbet seg ut av fattigdommen. For mange ble det den tids yrkesutdannelse.
Dersom du har lyst til å lese mer om barnevandringen og barnevandringstien, se lenken under Lenker på vår hjemmeside.
Avslutningsvis gikk de aller fleste av deltakerne til Lindvannstemmen hvor Anders Grimenes delte sin kunnskap om fløting av tømmer. Lindvannet er del av Stikselv-vassdraget hvor det spesielt fra 1800 og frem til 1960-årene foregikk fløting. Opphavet til Stikselv kan være at den har opphav etter «Stien» eller Stiksveien som krysser Stikselva ved Lindvannet. Det kan nevnes at Steener Steenersen i Lillesand kjøpte tømmer fra bøndene langs Stikselva for bygging av sine skuter på veftet han hadde i Lillesand.
Det kan også nevnes at «Stien» var et vanlig overnattingssted for fløtere når de ikke rakk hjem om kvelden.
Ønsker du å lese mer om Stikselvvassdraget, se heftet «Stikselvvassdraget og Kaldvell» som kan kjøpes i Museumsbutikken eller ved henvendelse til historielaget.
I Historielagets Årsskrift nr 7 2000-2001 er inntatt artikkelen «Da kong Frederik IV gjesta Vestre Moland kirke i 1704»
