For 225 år siden døde Kristian Lofthus på Akershus festning – den 13. juni 1797.
Lofthus – bondeopprøreren – han sto på 1780-tallet i spissen for det som er blitt betegnet som det største norske bondeopprøret under det danske eneveldet.
Kristian Jensen Lofthus, født i mai 1750, vokste opp på gården Lofthus i Vestre Moland. Hans morfar, Kiddel Andersen, hadde kjøpt Lofthusgården i 1720 som Kristian Lofthus arvet etter sin onkel i 1773. Den drev han godt, hadde opptil 16-20 i arbeid og fikk priser for god jorddyrking. Han hadde en omfattende forretningsvirksomhet i tillegg til gårdsbruket – drev sag på Fosbekk, skipsverft i Bergstø og var skipper på egen skute.
På 1780-tallet toppet konflikten seg mellom den fattige og sultende allmuen og embetsmenn på Agder og byborgere som drev handels- og næringsvirksomhet i by og bygd med kongelige privilegier. Med Kristian Lofthus som leder, kjempet allmuen mot urettferdigheten i samfunnet. I 1786 møtte Kristian Lofthus opp på Amalienborg slott i København to ganger og fikk snakket med arveprins Frederik, den egentlige regjerende monarken i riket. Den første reisen til hovedstaden foretok han på eget initiativ for å klage på tilstanden i Norge. Etter oppfordring av regenten, dro han rundt og samlet underskrifter til nytt klageskrift og penger til ny reise. Misnøyen var stor – flere og flere sluttet seg til han. Embetsmennene og borgerne følte seg truet og startet jakten på Lofthus. Kristian Lofthus ble arrestert 15. mars 1787 i Lillesand etter å ha blitt lurt i en felle. Han satt fengslet på Akershus festning – dømt til livsvarig straffearbeid – hvor han døde etter 10 år i fangenskap.
Loftshusbautaen
På stedet der gårdstunet på Lofthus var, reiste bøndene fra Nedenes i 1914 en høy bauta av lys granitt – Loftshusbautaen. Dette til minne om Kristian Lofthus for hans innsats for bøndene og allmuen.
Klokkeren i Vennesla, Hans J. Hagen, skrev i 1787, Lofthusvisa som er på 54 vers. Boktrykkeren i Kristiansand, Andreas Swane, måtte i ettertid ut med en stor bot, 100 riksdaler, for å ha trykket og solgt teksten til denne skillingsvisa.
Her er et utvalg vers av denne visa;
1 O, fredlige Norge, o Jammer og Skam I disse besværlige Dage, At dette skal høres saa vide om Land, Man haver saa meget at klage; 4
Men nu vil den høye og nedrige Stand
Hinanden trykke og trænge,
Saa landet beslutter, en Bondemand
for sig til Kongen at sende.
I Freden saa burde man leve.
5
Saa ruster de Christian Jensen ud
Fra Lofthuus, som vel kunde tale.
Til Oppermand og Sendebud
Blev han udkaaret af alle.
13
Saa stiller de sin Anfører frem
og han lod strax udbryde;
At Øvrigheden var nu saa stræng
Man kunde dem ikke adlyde.
I Freden saa burde man leve
29
De Østere Bønder oprettet en Pagt,
De skulde ikke Lofthuus svige
Før ald deres Sager var tydelig sagt
For Kongen af Dannemarks Rige. 33
Hans Konglig Naade befalet paa Stand
Der han fik dette at vide,
At Lofthuus den oprørske Mand
Skulde ingen Skade nu lide.
I Freden saa burde man leve.
40
En undersøgende Commision
Lod Kongen Befalle og byde,
At Norge den trofaste Nation
En hver sin Ret skulde nyde.
46
Med Kongelig Skrift befalet saa klar,
At man skulde Lofthus tage Og sette i Fengsel i god Forsvar Naar ude var frihedens Dage,
I Freden saa burde man leve.
41
Nu siden saa fik man høre dernest,
At trende Personer tillige,
De grebe Lofthuus og udi Arest
Indsatte ham strængelige.
49
Nu raader jeg hver udi Stand
De søger sit sande Bæste,
At leve med Fred i Norges Land
Og elske sin Gud og Næste.
I Freden saa burde man leve.
Kilde til historien om Kristian Lofthus og Lofthusvisa: Jon Gustav Johansen
Noen vers av Lofthusvisa er spilt inn av Dag Ellefsen med melodi komponert av Tor Flaa, link https://www.facebook.com/331000606919621/videos/1152869738621206
Informasjonstavle ved Lofthusbautaen
Les mer om Kristian Lofthus og Lofthusfeiden i historielagets Årsskrifter;
Årsskrift nr. 1 1987-88
Årsskrift nr. 5 1996-97
Årsskrift nr. 6 1998-99
Årsskrift nr. 7 2000-01
Årsskrift nr. 8 2002-03
Årsskrift nr. 10 2006-07
Årsskrift nr. 16 2028-19
